Hvordan unngå sporer i grovfôret?

Sporer er overlevelses-/hviletilstander for bakterier. Ikke alle bakterier kan lage sporer. Når en bakterie går over/innkapsler seg til en sporetilstand er den uimottagelig/vanskelig å bekjempe og overlever de mest vanlige metodene vi har for å bli kvitt bakterier; varme, kulde, tørking og desinfisering. Sporene har betydning for holdbarheten av søtmelk og er veldig ugunstige i osteproduksjon. Når de gjennom melka går over i osten og kommer inn på ostelageret er det kjempegunstige leveforhold for disse. De går der over i bakterieform igjen og tar da plassen til ønskede bakterier. Vi får feilgjæring og ost som må kasseres. Dette gir elendig økonomi for meieri og deg som bonde som får store trekk. Nitrat ble tidligere tilsatt i ystemjølka for å forhindre at sporene utvikla seg i osten, men er ikke lenger brukt.

Det kan være flere typer sporedannende bakterier ute og går, både aerobe og anaerobe. Bacillus cereus er en slik aerob bakterie (som vokser med tilgang på oksygen) som kan gi «sommersporer». Kilden til sporene kommer fra jord, tilgrisa fôr eller skitne dyr, men også melkeanlegg og tank kan være opphav. Tiltak for å unngå tilgrising av fôr og godt renhold er løsningen.

Smørsyrebakteriene (Clostridiene) er de dominerende anaerobe (vokser uten tilgang på oksygen) «problembarna». De er også sporedannende bakterier og kilden til de er i all hovedsak grovfôret.

Alle bruk kan ha sporer, vi finner sporer også i «godt» surfôr. Bakteriene som danner sporer vil vi alltid ha, de finnes i jord og vatn og har sin oppgave i økosystemet der. Vi må imidlertid prøve å forhindre at disse kommer med i fôret da det både i ensileringsprosessen, under fordøyelsen og i gjødselkjelleren skjer en oppkonsentrering.

Tiltak mot sporer i dyrking av grovfôr

Sporer i fôr stammer fra tre kilder, jord, husdyrgjødsel eller planterester. Tiltak i dyrkinga må legge til rette for at høstemaskinene tar med seg minst mulig av dette. Hva kan vi gjøre for å redusere faren for sporer?

Under selve grovfôrdyrkingen;

Større / tyngre høstemaskiner / endra klima øker kravene til grunnarbeid

• Jevn overflate er alfa og omega for innhøsting uten jord eller tapt avling
  • ujevn/dårlig fungerende drenering som lager hjulspor/ujevn overflate?
    • oppattgrøfting, grøftespyling, omgraving, profilering
    • ikke bruk slissa rør helt ut i kanal/bekk - avstand slissa rør til trær >8 m
• Gjenlegg
  • jevn pløgsle svært viktig – umulig å kompensere dårlig pløgsle med slodding og harving
  • fyll igjen tomfåra mot ytterkant, gjerne med skråstilt planeringsskjær
  • slodden kan rette opp en del, er viktigere enn harva - husk smått engfrø
  • grunn harving, bare nok til å få blanda inn møkka og lage et bra såbed –obs! tenk uttørking
  • steinplukking, telen løfter opp en del nedtromla stein – vil slåmaskina slå disse opp og ta med seg jord?
  • høst gjenlegget under rel. tørre forhold hvis mulig; unngå kjørespor for seinere og sundkjøring av plantedekke, dette er kanskje viktigere enn kvaliteten på avlinga
• Vårarbeid (tromling)i engåra;
  • jevn ut kjøreskader (bruk tvillinghjul) og evt. jordhauger etter jordrotter/vånd, tromle over (spesielt 1.årseng), også for å få ned stein og klemme ned gjødselruker
• Husdyrgjødsel oppå eng; får ofte (en del ganger urettmessig) skylda for sporer i surfôr. Har vi sørga for lite sporer inn med fôret blir det rel. Lite sporer ut i møkka også og omvendt (egen lykkes smed)
  • unngå at møkka blir sittende på plantene og blir med inn att i fôret;
    • har du flere gjødseltyper, bruk møkk fra dyr som ikke spiser grovfôr oppå eng
    • jo bløtere gjødsel, jo bedre; renner lettere av – større vanninnblanding aktuelt?
    • maks 3 tonn blautmøkk (7-9 % tst.) /daa pr. spredetidspunkt
  • spredetidspunkt
    • gunstigst ved låge temperatur og høg luftfuktighet – våren best
    • møkka bør ut før plantene er 10cm høge
    • er det vanskelig p.g.a. dårlig bæreevne, vurder mulighet for slepeslange eller spredning seinere i sesongen
    • mindre jordfuktighet, tørrere luft gjør at spredning etter slått må skje snarest mulig på stubben – vassinnblanding enda mer positivt
  • spredemetode;
    • nedleggingutstyr gir lite forurensing av bladmasse og du kan spre på større planter og er et bra tiltak mot sporespredning
    • nedfelling med trykk kan lettere gi mye jordsøl i ung eng med lite/løst rotsystem – jord betyr bakterier og sporer

Sporefri høsting - Unngå jord i graset!

• Råe forhold fører lett til klining med jord som blir med inn, ved svært tørre forhold virvler jord- og gjødselpartikler lett opp

• Stubbehøyde; Smørsyresporene finner vi nede ved bakken. Høy stubbing, helst på 10-12cm (en håndsbredde), reduserer faren for forurensing betydelig, letter opptørking av streng og pickupen kan gå litt høyere. Dette punktet er det ofte lagt for lite vekt på. Juster stubbehøyde så godt du kan og ikke kjør med en ”standard” innstilling på den. Monter evt på slepesko på slåmaskina. Høg stubbing er viktig både ved direktehøsting og fortørking. Man taper litt tørrstoffavling, men kvaliteten på nederste del av stengelen er svært lav og energitapet blir lite.
• Rask fortørking ønskes; stengelbehandling som brekker strå og river opp overflata på plantene øker fordampningshastigheten etter at spalteåpningene lukker seg ved rundt 30% tst
• Breispredning og raking gir raskere og jevnere opptørking; Godt utført og minst mulig håndtering uten forurensing med jord er da en forutsetning. Ved strenglegging er behovet for ensileringsmiddel trolig større enn ved breispredning i og med at tørrstoffinnholdet varierer mer.
• Unngå kjøring/tråkking i strengen som lett kan gi forurensning
• Bruk ensileringsmiddel som også fungerer mot sporer
• Rett dosering av ensileringsmiddel. Nødvendig pumpekapasitet regnes ut som følger; (Ballevekt i tonn x ønska dosering i l/tonn) / kjøretid pr ball i minutter
• Ikke kjør pickup ned i bakken – se etter og juster høydehjul etter hardheta på jordene
• Plansilo krever lessevogn med stjernerotor eller eksaktkutter for å få god nok oppdeling og pakking
• Pakking av tynne sjikt i plansilo (maks 10-15cm mellom hver pakking) med tungt redskap
• God drenering i silobunn – dekk gjerne tårnsilobunnen med paller
• Viktig med velfungerende vannlås; slik unngår man undertrykk og innsuging av luft i toppen
• God tetting på toppen; Sporer dukker ofte opp ved åpning av ny silo – ekstra ensileringsmiddel med propionsyre på toppen, rask lukking, plast nedover sidene, min. 300kg press /m²

Sporefri ensilering;

-Smørsyrebakterier kontra pH og tørrstoffinnhold; Best forhold for smørsyrebakteriene er det ved rått gras, lite sukker, høy pH (7-7,4) og høg temperatur. Fortørking gir dårlige forhold for smørsyreproduksjon. Ved 30 % tørrstoff er bakteriene sterkt hemma og ved 40 % tst. går bakteriene over i sporeform. Rask pH-senking (til under 4,2) på direktehøsta gras (20 % tst.) er derfor viktig, bakteriene går da over i sporetilstand. Jo høyere tørrstoff % jo høyere kan pH være uten at du får smørsyreproduksjon. Med tørrstoff % på 30, 40 og 50 kan du greie deg med en pH på henholdsvis 4,45, 4,75 og 5,0. Til tross for tørt fôr og rask pH-senking kan du ved stor forurensing med smørsyresporer under høsting ha masse sporer i fôret og likevel ikke ha smørsyreutvikling. Men dette er skummelt i osteproduksjonssammenheng.

-Ensileringsmidler; blir tilsatt for å begrense gjæringsintensitet og å hindre feilgjæring og stoppe smørsyrebakteriene. Rett middel og stor nok mengde er viktig. En rask pH senkning er ønskelig for å hindre oppformering av de smørsyrebakteriene du har fått inn og hindre enda flere sporer. Sterke syrer stopper oppformering av smørsyrebakterier. Nitritt og hexametylentetramin i saltbaserte ensileringsmidler omdannes til nitrøse gasser i ensileringens startfase og fordeler seg godt i rundballen. Dette binder seg igjen til fuktighet og danner salpetersyrling, som knekker sporer og smørsyrebakterier. De saltbaserte kan kun brukes i rundball eller utesilo.

Om du har fulgt alle forebyggende råd er det likevel svært viktig med hygienen i fjøset ved mjølking. Møkk fra / på dyret og i båsen er potensielle smittekilder. Skulle du ha vært uheldig og fått med sporer inn i fjøset er god avvasking med godt oppvridd bomullsklut og ettertørking med tørt papir anbefalt.