Det viktigste forvaltningsverktøyet for å regulere hjortebestand er jakt, som er grunneierstyrt. Utviklingen i norsk landbruk, med færre bønder, har medført at bondens rolle i hjorteforvaltninga er svekket og andre interesser får mer gjennomslag. Bondelaget mener å ha registrert mangelfull oppfølging av kommunenes egne forvaltningsplaner med tanke på den uønskede utviklingen av økte hjortebestander.
Trøndelag Bondelag viderefører i 2021 arbeidet med å redusere konflikten mellom hjort og landbruk i Trøndelag. Grunnlaget for prosjektet er beskrevet i rapport fra forprosjekt «Beiteskader fra hjort på eng i kommunene Heim, Hitra og Frøya – et kunnskapsgrunnlag» utarbeidet av Trøndelag Bondelag i 2020. I 2021 kom også Orkland med i prosjektet.
Prosjektet har som mål å få etablere aksept for at hjortebestandene er for stor med tanke på beiteskadeomfang. Registering av beiteskader i eng er utført av rådgivere i NLR Trøndelag. Videre ønsker en i prosjektet å prøve ut frøblandinger som kan tåle beiting bedre, og allikevel gi relativ god overvintring og avling. Det siste målet i prosjektet er å etablere god flyt i kommunikasjonen mellom forvaltningsledd (fra bonde, grunneier til fylkeskommunen) for å dempe den gryende konflikten.
Krevende å drive grasproduksjon
I slutten av august ble det høstet på de to gjenleggene til Olve Gumdahl, som ble med i prosjektet i år. Olve Gumdahl driver med melkeproduksjon på Monsetjåren, som ligger sørøst i Orkland kommune. Her har det i de siste 7-9 årene vært en voksende bestand med hjort, spesielt høst, vinter og vår er det ikke uvanlig å registrere opptil 150 hjort på en 5 kilometers veistrekning. Dette er svært belastende for de som driver aktivt med grasproduksjon her. Beiteskader på nyetablert og på eldre eng gjør at bøndene må gjøre ekstra tiltak for at de skal oppnå ønsket avlingsnivå.
Vi må være på høgget hver vår, forteller Olve. Vi har siden 2013 måttet så over store deler av engarealet tidlig på våren, for å sikre oss at vi får berget nok fôr til kyrne for kommende vinter, sier han videre. Dette medfører en ekstrakostnad på 30-40 000 kr årlig i såfrø, i tillegg må det regnes merarbeid og ekstra maskinkostnad. Så jeg sa velvillig ja da jeg fikk forespørsel om å være feltvert for utprøving av frøblandinger.
Tester forskjellige frøblandinger
Gjenleggene til Gumdahl ligger midt på Monsetjåren og kan sees fra veien. Frøblandinger som er brukt her er Strand nr 22 på ett gjenlegg og på det andre gjenlegget er det sådd med Strand nr 10 tilsatt ren engrapp. Strand nr 22 inneholder 35 % strandsvingel og 10 % flerårig raigras som skal tåle hyppige slåtter (beiting). Fra andre undersøkelser ser det ut til at disse grasartene blir å anbefale der det er mye hjortebeiting, forteller Svanhild Bakke rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag. Engrapp som er brukt i blanding med Strand nr 10 er en grasart som på grunn av sitt rotsystem tåler mye tråkk. I tillegg tåler også denne hyppig slått/beiting. Engrapp er sen i etableringsfasen, men er en tidlig grasart som gir noe mindre avling enn timotei og engsvingel, forteller hun videre. Timotei er den grasarten som i dag er mest brukt i grasproduksjonen fordi den gir god avling og har god smakelighet for dyrene. Timotei går fort ut i etablert eng dersom den blir høstet/beitet mer enn tre ganger pr sesong. Problemet er at hjorten også foretrekker timotei framfor de andre grasartene og dermed er resultatet tynn eng om våren eller helt nedbeitet i vekstsesongen.
Som beitebur er det brukt byggjerde, 3 stk, for å holde hjorten borte.
Gjerdene skal stå hele året i tre år på disse skiftene som er med i prosjektet.
Når vi registrerer avling på prosjektskiftene, måles grashøyde og vekt før graset tørkes i tørkeskap. Deretter får vi beregnet tørrstoffprosent og kg tørrstoff pr dekar. På Hitra har vi registrert avlingsforskjell på over 400 kg tørrstoff pr dekar innenfor og utenfor beitebur i ei 3-års gammel eng, og da er det ikke rart det er mangel på fôr; forteller Svanhild. Som en forklaring til dette legger hun til; dersom en rundball inneholder 30 % tørrstoff vil dette være ca 220 kg tørrstoff i ballen (avhengig av vekt på rundball) og ei melkeku eter 8-12 kg tørrstoff pr dag. Hjortebeiting medfører dermed til et tap på 2 rundballer pr dekar eller 40 fôrdager til ei melkeku for bonden på Hitra.
I Heim og på Hitra er det nå en dialog mellom bønder/grunneiere og kommunal forvaltning om tiltak som kan bidra til redusering av hjortestammen.
Jeg håper at vi får til en god hjorteforvalting i Orkland, sier Olve, for en reduksjon av hjortekoller som går på innmarka er viktig, slik at vi som bønder kan drifte jorda vår på en god måte uten å bli økonomisk skadelidende.
Det er på disse to gjenleggene registrert høy avlingsmengde som har forklaring i at graset var godt utvokst før høsting. Gumdahl forklarer sen høsting med at det er forventet fortsatt god grasvekst i hele september som gjør at overvintringen av graset skal gå bra, forutsatt at det ikke blir ødelagt av vinterbeitingen til hjorten.
I høst har grunnkvoten på hjort i jaktvaldene i dette området vært 116 % av grunnkvoten 2020. I skrivende stund er det meldt om at det er kun gjenstår få dyr før kvoten er full.
Hovedbilde: Slik avlingsreduksjon kan en få på et gjenlegg ved hjorte- eller sauebeiting. Foto: Svanhild Bakke
